Jeg er medlem av NGF Norsk
Gestaltterapeut forening, og følger nøye de etiske
retningslinjer om bl.a. taushetsplikt og krav til faglig
oppdattering/veiledning.
Etiske prinsipper NGF 12.3.2010
side 1/4
Etiske
prinsipper for gestaltterapeuter tilsluttet
NGF
Vedtatt på
årsmøte 2010
Forord
Hensikt
Disse
prinsippene er utformet i den hensikt at de skal
• Tjene som støtte for gestaltterapeuter i forhold til etiske
spørsmål
• Beskytte klienter mot uhensiktsmessig og/eller skadelig
intervensjon
• Anvise normer for etisk og faglig forsvarlig samspill mellom
gestaltterapeuter og
eventuelt annet personell
• Skape og opprettholde tillit til gestaltterapi
Prinsippene er bindende for alle medlemmer av NGF. NGF har en
prosedyre for å undersøke og ta stilling til klager på medlemmers praksis. De etiske
prinsippene vil være grunnlaget for vurdering av klagen. Det vil tas hensyn til de etiske dilemmaene
som kan ha oppstått, og de prioriteringene medlemmet har gjort under den etiske
beslutningsprosessen.
Verdigrunnlag
Gestaltterapi
er en retning innen humanistisk psykoterapi. Verdigrunnlaget er
holisme og eksistensialisme. Teorien bygger på gestaltpsykologien, og den
terapeutiske metoden er fenomenologisk. En grunnleggende ide i gestaltterapi er at hvert
menneske, innenfor debegrensninger livet gir, selv er ansvarlig for sine valg og
handlinger.
Karakteristiske trekk ved
gestaltterapi
Terapiformen er opplevelsesorientert,
prosessorientert og eksperimentell. Gestaltterapeuten tror ikke på å presse fram forandringer og vil fokusere på å møte
klienten på hans/hennes premisser, uten å tolke og dømme. Det legges vekt på at klienten
blir bevisstgjort på egne følelser, reaksjoner og handlinger slik at han/hun tydeligere kan
erkjenne og se seg selv og sine valg. Denne bevisstgjøringen skapes gjennom samtale,
eksperimenter og rollespill. Gestaltterapi bygger på forholdet mellom terapeut og klient.
Gestaltterapeuten er til stede for klienten i et psykologisk felt og drar nytte av de muligheter som
finnes i dette feltet. Et av de viktigste redskapene i gestaltterapi er derfor terapeuten selv.
Terapeuten er ikke objektiv
eller nøytral, men er selv villig til å gå klienten i møte i et jeg
- du forhold.
Etiske
prinsipper
1. Gestaltterapeutens
oppgave
Gestaltterapeutens oppgave er å fremme
menneskelig vekst, enten dette skjer i terapi,
veiledning eller undervisning, individuelt eller i
gruppesammenheng.
2. Gestaltterapeutens
kompetanse
Gestaltterapeuten innretter sin virksomhet i
henhold til norsk lov. Terapeuten plikter selv å sette seg inn i hvilke regler, lover og forskrifter som gjelder for
sin virksomhet.
Gestaltterapeuten påtar seg kun oppdrag han/hun vet, eller bør vite
at han/hun har den nødvendige kompetansen for, jfr. Lov om alternativ behandling av
sykdom mv. Hvis gestaltterapeuten likevel i løpet av den terapeutiske prosessen
innser sine begrensninger, henviser han/hun klienten til en annen profesjonell, eller
etablerer et samarbeid med en Etiske prinsipper NGF 12.3.2010 side
2/4
annen/andre profesjonell(e). Dette
innebærer en ny avtale (kontrakt) med klienten. Hvis gestaltterapeuten velger å fortsette med klienten, krever dette at
han/hun sørger for å bedre sin kompetanse, for eksempel gjennom ekstra veiledning.
Gestaltterapeuten skal være fysisk og psykisk skikket til å utøve
sin virksomhet.
Gestaltterapeuten søker individualterapi i de tilfeller hvor
hun/han selv opplever personlige kriser, utbrenthet og/eller vanskeligheter med å sette grenser for
intimitet og overgrep i utøvelse av sin terapeutiske virksomhet.
Gestaltterapeuten markedsfører seg ikke på måter som er egnet til å
villede, jfr. Lov om alternativ behandling av sykdom mv. §8, samt Forskrift om
markedsføring av alternativ behandling av sykdom mv.
For å opprettholde og styrke terapeutstandens faglige og etiske
nivå sørger den enkelte gestaltterapeut for å få nødvendig praksis, veiledning og
oppfølging. Praktiserende gestaltterapeuter skal regelmessig ta opp sitt arbeid med en
kvalifisert veileder, fortrinnsvis en som er godkjent av NGF.
Av hensyn til klientene, skal gestaltterapeuten sørge for å utvide
og vedlikeholde sin
profesjonelle og personlige kompetanse. Gestaltterapeuten skal være
åpen for den faglige utvikling innenfor gestaltterapi og psykoterapeutisk forskning og
praksis.
3.
Taushetsplikt
Gestaltterapeuten opptrer lojalt i forhold til
klienten og overholder taushetsplikten.
Taushetsplikten gjelder også i forbindelse med veiledning.
Behandling av
personopplysninger skal skje i samsvar med Lov om
personopplysninger med tilhørende forskrift. Lov og forskrift omhandler blant annet innhenting av
klienters samtykke, klienters rettigheter, forbud mot innsamling av unødvendige opplysninger,
behandlers meldeplikt til
Datatilsynet, informasjonssikkerhet og oppbevaring av
personopplysninger.
Opplysninger som terapeuten får ellers i sin virksomhet, behandles
med diskresjon, også når dette ikke direkte omfattes av hans/hennes taushetsplikt. Personer
som for øvrig er tilknyttet eller involvert i terapeutens virksomhet, pålegges de samme krav om
taushetsplikt, jfr. Lov om personopplysninger med tilhørende forskrift.
Når gestaltterapeuten opptrer som gruppeleder, sørger han/hun for
at gruppemedlemmene forplikter seg til å ivareta taushet om det som skjer i
gruppen.
Uten hinder i taushetsplikten skal gestaltterapeuten av eget tiltak
gi opplysninger til
barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir
mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Meldeplikten
gjelder også i forbindelse med offentlige myndigheters innhenting av opplysninger i en sak, jfr.
Lov om barnevernstjenester.
§ 4-10, § 4-11, § 4.12.
Bare klienten kan gi samtykke til at opplysninger undergitt taushet
kan gis til andre. Men iekstreme situasjoner der klienten kan representere en vesentlig
fare for seg selv eller andre,må klienten bli gjort oppmerksom på at taushetsplikten kan bli
brutt, jfr. Lov om personopplysninger, Lov om sosiale tjenester § 6-2a (gravide og
rusmiddelmisbruk) og Lov om spesialisthelsetjenesten (tvangsinnleggelse).
Når gestaltterapeuten ønsker å bruke informasjon og stoff fra sitt
klientarbeid til undervisning eller forskning knyttet til et bestemt kasus, innhentes klientens
samtykke, og anonymitet ivaretas. Ved opptak av klienter på lyd- eller videobånd kreves
klientens skriftlige samtykke.
For mindreårige kreves skriftlig samtykke fra
foresatte/verge.
Etiske
prinsipper NGF 12.3.2010 side 3/4
4. Forholdet til
klienten
Gestaltterapeuten behandler klienten med respekt
og omtanke. Dette gjelder blant annet iforhold til klientens livssyn, ivaretakelse av vedkommendes
integritet og
selvbestemmelsesrett.
Gestaltterapeuten lager en klar avtale med sin klient (sted og
klokkeslett, timepris,
avbestilling, ferier). Terapeuten redegjør også for sin
taushetsplikt og
dokumentasjonspraksis, samt klienters klagerett over behandlers
yrkesfaglige adferd,
herunder redegjørelse for prosedyre for eventuell klage, jfr. NGFs
vedtekter §9 d-f.
Gestaltterapeuten er personlig ansvarlig for å følge opp sin del av
avtalen (kontrakten) han/hun har inngått med klienten(e).
Gestaltterapeuten erkjenner at doble relasjoner med klienter (for
eksempel terapeut/venn, terapeut/nabo, terapeut/kollega, terapeut/hovedlærer,
terapeut/partner, terapeut/slektning) kan forringe den profesjonelle dømmekraften, og vil derfor søke å
unngå slike relasjoner.
Dersom det er umulig å unngå en slik dobbel relasjon, er det viktig
at terapeuten tar forholdet opp til jevnlig veiledning.
Gestaltterapeuten vurderer saken nøye før han/hun inngår en
terapeutisk relasjon med en klients partner eller nære familie.
Gestaltterapeuten skal ikke misbruke sin stilling ved å utnytte
klientens tillit. Ingen form for utnyttelse av klienten skal forekomme, verken økonomisk, seksuelt,
emosjonelt, religiøst, eller på andre måter. Gestaltterapeuten erkjenner det ansvaret
han/hun fortsatt har for relasjonen til en klient etter at det profesjonelle oppdraget
formelt er avsluttet.
Gestaltterapeuten har et personlig ansvar for hva hun/han sier og
gjør under en behandling.
5. Kollegiale
forpliktelser
Kollegialt
samarbeid baseres på gjensidig respekt og tillit. Hvis en
gestaltterapeut finner at en kollega handler i strid med NGFs Etiske Prinsipper for
gestaltterapeuter tilsluttet NGF, gjør han/hun kollegaen oppmerksom på dette.
Dersom dialogen ikke fører frem, fremmes saken i form av en klage
for NGFs styre.
Dersom en gestaltterapeut finner at en kollega har misbrukt sin
stilling som terapeut, jf. pkt 4, 4. ledd, skal saken fremmes i form av en klage for NGFs
styre.
I tvilstilfeller kan partene kontakte Faglig etisk råd for å drøfte
sakens alvor.
Tvister mellom terapeuter tilknyttet foreningen søkes løst i
minnelighet. Lar dette seg ikke gjøre, fremmes saken for NGFs styre, som eventuelt oversender saken
til Faglig etisk råd, jf.
NGFs vedtekter § 9 d, som omhandler saksgang i klagesaker.
Lovhenvisninger:
Lov om alternativ behandling av sykdom mv. LOV-2003-06-27-64
Lov om personopplysninger med tilhørende forskrift
LOV-2000-04-14-31
Lov om sosiale tjenester § 6-2a (gravide og rusmiddelmisbruk)
LOV-1991-12-13-81
Lov om spesialisthelsetjenesten (tvangsinnleggelse)
LOV-1999-07-02-61
Lov om barnevernstjenester § 4-10, § 4-11, § 4.12.
LOV-1992-07-17-100
Oversikt over gjeldende lovverkt finnes blant annet på følgende
nettside: www.lovdata.no
Etiske prinsipper NGF 12.3.2010 side
4/4
Andre henvisninger:
Forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom
mv.
Saborg 2005 ”Hva vedtekter bør inneholde”
EAGT Code of Ethics B.1.5.
EAGT Code of Ethics B.1.7.